Hvorfor presser Det hvite hus teknologigiganter angående datasentre?

Det hvite hus har bedt store teknologiselskaper om å gi formelle løfter som sikrer at den raske utvidelsen av datasentre ikke vil føre til høyere strømregninger for amerikanske husholdninger, midt i økende bekymring over den massive energibehovet som kreves av utvidelsen av kunstig intelligens.

Den amerikanske administrasjonen har tatt kontakt med store selskaper som Microsoft og Alphabet – som begge har støttet politikken deres sterkt – for å diskutere inngåelse av frivillige, ikke-bindende avtaler der selskaper forplikter seg til å «dekke sine egne kostnader» mens de bygger ny AI-infrastruktur.

Et sentralt element i forslaget ville kreve at operatører av store datasentre bærer 100 % av kostnadene ved å bygge nye kraftverk og oppgradere strømnett som er nødvendige for å drive anleggene deres. Bedrifter ville også bli bedt om å signere langsiktige strømkontrakter for å sikre at forbrukerne ikke blir sittende igjen med den økonomiske byrden hvis etterspørselen synker eller prosjekter mislykkes.

Initiativet tar sikte på å adressere bekymringer om at AI-drevet vekst, med sitt enorme strømbehov, kan legge ytterligere belastning på amerikanske strømnett som allerede står overfor driftsbegrensninger.

Føderale prognoser tyder på at strømbehovet fra datasentre kan tredobles mellom 2025 og 2028, noe som vil legge betydelig press på aldrende regionale strømnett. Strømprisene i noen områder har allerede steget raskere enn den generelle inflasjonen, mens engrosprisene på energi fortsetter å stige, noe som gjør husholdningenes strømregninger til et stadig mer sensitivt politisk tema før mellomvalget i november.

Under valgkampen lovet president Donald Trump å halvere strømprisene innen 18 måneder etter at han tiltrådte, men strømkostnadene i boliger har fortsatt å stige gradvis. I et tidligere innlegg på Truth Social sa presidenten at datasentre er avgjørende for AI-utvikling, men insisterte på at teknologiselskaper må betale for det selv.

En frivillig, ikke-bindende avtale

Den foreslåtte avtalen ville ikke være juridisk bindende, og tjenestemenn har bemerket at utkastet til forslag fortsatt kan endres. Politikere mener imidlertid at offentlige forpliktelser kan skape ansvarlighet og vise velgerne at regjeringen prøver å forhindre at AI-infrastruktur øker levekostnadene.

Under det opprinnelige rammeverket ville teknologiselskaper samarbeide med føderale og lokale regulatorer for å strukturere energiavtaler som er utformet for å beskytte privatkunder så mye som mulig. Utover strømpriser, forventes det også at datasenterutviklere sørger for at nye steder er «vannpositive», minimerer støy og trafikkork, og støtter lokale utdannings- og samfunnsinitiativer.

Forslaget kommer samtidig som noen amerikanske byer og stater – inkludert Atlanta og New Orleans – har begynt å innføre restriksjoner på nye datasenterutbygginger, mens mer enn 20 prosjekter ble forsinket eller kansellert i januar på grunn av motstand fra lokalsamfunnet.

Microsoft har allerede annonsert at de vil dekke ytterligere infrastrukturkostnader knyttet til datasenterplanene sine, mens AI-selskapet Anthropic nylig sa at skattebetalerne ikke bør bære den økonomiske byrden av AI-utvidelsen.

Noen bransjeaktører har imidlertid protestert og hevdet at de allerede betaler hele kostnaden for strømforbruket sitt, og at riktig utformede tariffstrukturer kan beskytte forbrukerne.

I Storbritannia har energiregulatoren Ofgem lansert en gjennomgang av køer for tilkobling til strømnettet etter å ha mottatt forespørsler på over 50 gigawatt knyttet til datasenterprosjekter – mer enn Storbritannias nåværende topp daglige etterspørsel.

Regulatoren advarte om at økende etterspørsel etter nettforbindelser kunne forsinke andre kritiske energiprosjekter. Planleggingssøknader for datasentre i Storbritannia nådde et rekordhøyt nivå i 2025, med mer enn 60 nye søknader sendt inn i England og Wales, en økning på 63 % fra 2024.